At Norge taper mye omsetning til våre naboland gjennom tradisjonell grensehandel, er viden kjent. Nordmenn handlet for 14 milliarder kroner på dagsturer til utlandet i firekvartalsperioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Det meste av omsetningen havnet i svenske butikker. Særlig mat, tobakk og drikke er det som får nordmenn til å ta en svipptur over grensen.

På nett er det nå i ferd med å utvikle seg en tilsvarende og svært omfattende ehandel. Totalt handlet norske netthandlere for 4,64 milliarder norske kroner fra utlandet i 2013, viser tall fra PostNord.

Blant nordmenn var britiske og amerikanske nettbutikker mest populære. Hele 48 prosent av de spurte oppgav å ha handlet fra disse landene. På de neste plassene kom Kina og Sverige (24 prosent), Danmark (15 prosent) og Tyskland (14 prosent). Her må man dog huske at definisjonen på «utenlandsk nettbutikk» i denne sammenhengen er nettbutikker som respondentene selv opplever som utenlandske (jeg kommer tilbake til dette). I samme undersøkelse ble våre naboer spurt om de handlet i Norge. Det var kun 3 prosent av svenskene og danskene, samt 2 prosent av finnene som gjorde dette. Handelslekkasjen til våre nordiske naboland og da særlig Sverige, er altså stor.

Hovedorganisasjonen Virke har tidligere publisert en liste over Norges mest populære nettbutikker. Klar markedsleder er norskeide Komplett.no. Deretter følger eBay, Apple, CDON, Zalando, Amazon, Elkjøp, Netthandelen.no, H&M og Ellos. I tillegg til Komplett.no er det kun Netthandelen.no som har norske eiere.

eBay, Amazon og Apple er amerikanske, Zalando er tyske, Elkjøp er britiske og CDON, H&M og Ellos er svenske. At amerikanerne med sine enorme nettbutikker har en viss dominans er velkjent, men vi snakker for lite om det faktum at en tredjedel av de viktigste nettbutikkene i Norge er svenske. Svært mange svenske nettbutikker satser i Norge. Antakelig hadde det vært enda flere om det ikke hadde vært for at Norge ikke er med i EU, noe som gjør en norsk satsing mer krevende, særlig for mindre selskaper.

Jeg intervjuet tidligere i år den kunnskapsrike netthandleren Simon Saneback fra Stylepit til Netthandel.no om hva som gjør det norske markedet så attraktivt. Det han svarte beskriver godt situasjonen:

– I Norge finner man et marked med mindre konkurranse og mange kjøpesterke konsumenter som gjerne handler fra utenlandske nettsider og betaler på forskudd med kort eller med faktura. De norske konsumentene er dessuten vant til å handle på nett, godtar lengre leveringstider, har høye snittordreverdier og lav returandel sammenliknet med resten av Europa.

Som nevnt handlet nordmenn for 4,64 milliarder norske kroner fra utlandet i 2013 med amerikanske og britiske nettbutikker som de mest populære. Det er imidlertid en stor svakhet i tallene, og det er at respondentene må svare på hvor de har handlet. Mens amerikanske og britiske nettbutikker ikke tilpasser seg det norske markedet, er svenskene svært dyktige på dette. Svenske nettbutikker har alle en kundekommunikasjon som gjør det vanskelig å merke at de ikke er norske. Se for eksempel på NetOnNet.no, Dustin.no, CDON.no, Nelly.no, Bubbleroom.no, Byttdekk.no, Coolstuff.no, Lekmer.no, Gymgrossisten.no, Footway.no, Brandos.no, Ellos.no, ClasOhlson.no, HM.com, Siba.no, Animail.no og Kicks.no. De nevnte aktørene selger trolig varer til Norge for flere milliarder kroner. I tillegg finnes det en rekke andre aktører som burde vært nevnt.

Når rett skal være rett, så finnes det flere norskeide nettbutikker som gjør det bra i Sverige, inkludert Komplett.se, Webhallen.se, Stormberg.com, Jollyroom.se, XXL.se, Vitaelab.se og VNP.se, men listen er altfor kort. I tillegg er det flere svenske selskaper som har helt eller delvis norske eiere. Investeringsselskaper som Verdane Capital og FSN Capital har begge stor norsk dominans på eiersiden, og de eier igjen hele eller deler av mange svenske nettbutikker.

Vi snakker ofte om nordmenns kjøp på nett fra USA, Storbritannia og Kina, og «harryturer» til Sverige. Kanskje bør vi snakke mer om nordmenns handleturer i svenske butikker fra sofakroken også?

The post Den glemte grensehandelen appeared first on eHandelsforum.

Undersøkelser viser at nordmenn handler varer på nett fordi det er enkelt, det er lett å sammenlikne, det er alltid åpnet og de får et større produktutvalg. Det finnes i dag ingen pålitelige tall for hvor mange norske nettbutikker som finnes. Antakelig er 5-6000 et godt estimat, men egentlig er dette et tall av liten interesse. De fleste er å anse som hobbyprosjekter eller mer eller mindre havarerte drømmer. Kanskje er det ikke mer enn 500-1000 norske nettbutikker som satser, hvorav Komplett.no, Netthandelen.no, MPX.no, XXL.no og Telenor.no er blant de største med norske eiere.

I 2013 kjøpte vi nordmenn varer og tjenester på nett for 8,9 milliarder euro og er dermed de ivrigste i Norden, viser tall fra Ecommerce Europe. I Sverige var omsetningen 8,6 milliarder euro, mens danskene handlet for 8,3 milliarder euro. Sist kommer Finland med 6,6 milliarder euro.

Med begrenset utvalg og liten konkurranse, er det kanskje ikke så overraskende at nesten halvparten av alle nordmenn også handler fra utenlandske nettbutikker. De mest populære landene for norske netthandlere er USA og Storbritannia, men også Kina, Tyskland, Sverige og Danmark kommer høyt på listene, viser tall fra PostNord. Det nordmenn kjøper mest av fra utlandet er klær, hjemmeelektronikk og bøker, deretter kommer kosmetikk, sportsutstyr og sko. Lavere priser og større utvalg trekkes frem som viktigste årsaker til at nordmenn handler utenlands. En undersøkelse fra Virke viser at eBay, Apple, CDON, Zalando, Amazon, Elkjøp, H&M og Ellos er de mest populære nettbutikkene med utenlandske eiere.

I Europa ble det omsatt varer og tjenester for 482 milliarder euro i 2013, ifølge tall fra foreningen Ecommerce Europe.  60 prosent av den europeiske omsetningen skjer i Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Aller størst er Otto Group (eier bl.a Otto.de). Andre store europeiske aktører er Home Retail Group (eier bl.a Argos), Dixons Carphone (eier bl.a Elkjøp/Elgiganten og Currys), Groupe Casino (eier bl.a Cdiscount.com), Tengelmann (eier bl.a Plus.de og Baby-Markt.de), Sainsbury’s, John Lewis, Zalando, Boohoo, Tesco, Inditex (eier bl.a Zara), H&M Group (eier bl.a H&M) mfl.

Det asiatiske ehandelsmarkedet har vokst utrolig raskt og Ecommerce Europe estimerer omsetningen på dette kontinentet til 567 milliarder euro i 2013. Av dette var 328 milliarder euro i Kina, 136 milliarder i Japan og 20 milliarder i Sør-Korea (dette tallet inkluderer også Australia som alene står for vel 37 milliarder dollar). Det fører Asia helt til topps på verdensbasis. Børslanseringen av Alibaba Group (som eier bl.a Tmall og Taobao) denne høsten har gitt det enorme kinesiske selskapet mye medieoppmerksomhet. Sammen med Jingdom.co (ofte forkortet JD.com) er Tmall og Taobao de største nettbutikkene i Asia. Andre store selskaper i Kina er blant annet Yihaodian.com, Jumei.com Suning.com og Dangdang.com. Kanskje ikke de mest kjente nettbutikkene i Norge, men mange nordmenn vil nok dra kjensel på Dealextreme.com og Aliexpress.com som har mange nordmenn på kundelisten. De har spesialisert seg på å levere et bredt utvalg billige produkter til Vesten og tilbyr blant annet fri frakt til Norge og priser vist i norske kroner.

Andre store aktører på det asiatiske kontinent er japanske Rakuten (eier bl.a Buy.com, Kobo og Play.com) og de indiske aktørene Flipkart.com, Myntra.com og Jabong.com.

Asia er altså det største ehandelsmarkedet, mens USA er fortsatt det enkeltlandet i verden med mest ehandel. Ecommerce Europe estimerer nettomsetningen i USA til 419 milliarder euro i 2013. Blant de mest populære nettsidene er Amazon.com, Walmart.com, eBay.com og BestBuy.com. Om vi også tar med Canadas nettomsetning på knappe 23 milliarder euro, betyr det at Nord-Amerika i 2013 hadde en omsetning på 452 milliarder euro, altså et stykke bak Asia og litt bak Europa.

Om vi så ser på den sørlige delen av Amerika, så er ikke overraskende det enorme landet Brasil i førersetet. Med B2W Digital (eier Americanas.com og Submarino.com) og Nova Pontocom (eier Extra.com.br, Pontofrio.com og Casasbahia.com.br), er Brasil ledende innen det raskt voksende latin-amerikanske ehandelsmarkedet som totalt er på 33 milliarder euro, ifølge Ecommerce Europe. Dette inkluderer omsetning i folkerike land som Mexico, Chile og Argentina.

Det enorme afrikanske kontinentet har enn så lenge en beskjeden omsetning på nett, estimert til nesten 15 milliarder euro for 2013. Dette inkluderer Midt-Østen der de Forente Arabiske Emirater blant netteksperter omtales som ”gateway to the Middle East”.

Et annet interessant land er Russland. Med sin plassering i både Europa og Asia, blir de ofte glemt enten man snakker om europeisk eller asiatisk ehandel, uten at dette er fortjent. Russisk ehandel vokser raskt. Den største aktøren i Russland er Ulmart.ru, etterfulgt av bl.a Svyaznoz (eier Svyaznoz.ru og Enter.ru), Wildberries.ru, Citilink.ru og Ozon (eier Ozon.ru og Sapato.ru).

Det skjer utrolig mye i verden nå innen ehandel, der internasjonalisering, konsolidering og globalisering er viktige stikkord. Det er derfor viktig at norske detaljhandlere i samarbeid med norske politikere, næringsforeninger og leverandører staker ut den fremtidige kursen for norsk ehandel. Her må man ikke bare fokusere på problemer, men også ser på globaliseringen som nå finner sted som en gigantisk mulighet, der Norge faktisk kan ta en sterk posisjon og selge varer til hele verden. Som beskrevet i dette innlegget så kokkeleres det i alle deler av verden, der de toneangivende ehandelsaktører i større eller mindre grad internasjonaliserer sine konsepter. Dette merker allerede norsk detaljhandel og de vil merke det i enda større grad i årene fremover. Utviklingen internasjonalt går rekordraskt. I Norge går den i sneglefart. Nordmenn er kjent blant mange utenlandske nettbutikker som kjøpesterke, lite prissensitive og avanserte brukere av både ehandel og ny teknologi. Det gjør Norge til et attraktivt land for mange nettbutikker tross vår lille befolkning på 5 millioner mennesker.

(Kommentar fra eHandelsforum: Wijnand Jongen som er leder i Ecommerce Europe og Michael Clendenin som er ekspert på kinesisk ehandel, er å finne på talerlisten på The Future of Business 15. og 16. juni.

(Foto: Amazon)

The post En liten brikke i et stort spill appeared first on eHandelsforum.

Netthandelen i Norge vokser rekordraskt, men mye av veksten skjer i noen få selskaper, ofte med ikke-norske eiere. Den som skal lykkes på nett må selvsagt fokusere på muligheter, men samtidig er det viktig å være bevisst på hvilke utfordringer man også står overfor.

1) Tøff internasjonal konkurranse

I land som USA, Tyskland, Storbritannia, Kina og Sverige skjer det utrolig mye og dette påvirker norske bedrifter mer og mer. Allerede i dag er åtte av de ti mest populære nettbutikkene i Norge utenlandske. De nevnte landene er langt foran oss innen handel på nett og de har en rekke konkurransefordeler (som lavere lønninger, husleie, innkjøpspriser og fraktbetingelser), men i stedet for å stikke hodet ned i sanden, bør vi lære av dem og skape konsepter der vi snur problemene til et konkurransefortrinn. Norge er kjent for blant annet seriøse bedrifter, høy kvalitet, vakker natur og trygg mat.

2) Manglende innovasjonskultur og små ambisjoner

I Norge er en nettbutikk som omsetter for mer enn 100 millioner kroner å anse som en stor nettbutikk, mens man i våre naboland anser dette som en relativt liten aktør. Skal man lykkes må man tenke stort og lete etter muligheter i et stadig mer internasjonalt marked. Potensielle kunder finnes over hele verden! Som hovedregel bør norske nettbutikker satse også utenfor Norges grenser. I første omgang bør man vurdere Sverige, Danmark og Finland, men etter hvert også flere land. Moods of Norway er et godt eksempel på en bedrift som har tenkt nytt. De kunne åpnet en liten butikk i lille Stryn, men har heller valgt netthandel kombinert med inspirerende fysiske butikker i inn- og utland. Andre spennende aktører som er verdt å nevne er for eksempel Helly Hansen, Stormberg, One Piece og Enklere Liv / Unikia.

3) Dårlig organisering og lite kunnskapsdeling

I Norge har vi en bransjeforening med små ressurser og liten oppslutning (antakelig blir det bedre når Distansehandel Norge blir en del av Virke fra 1. januar 2015), få store konferanser, få cluster (med unntak av Sandefjord- og Kristiansandområdet) og lite aktivitet i sosiale og tradisjonelle medier. Skal vi nordmenn lykkes med ehandel må vi spille hverandre gode og bli flinkere til å dele! Forhåpentligvis bidrar Netthandel.no og eHandelsforum til å styrke norsk ehandel, men det er ikke nok.

4) Få kompetente ledere

I Norge finnes det nå en del dyktige folk med god greie på et begrenset område relatert til ehandel. Det er bra med fageksperter, men for å lykkes på nett trenger man også ledere med en viss kompetanse innen digital markedsføring, logistikk, IT, kundeservice, innkjøp, webutvikling etc. Å få tak i ledere som har tilstrekkelig med kunnskap om ehandel er vanskelig. Kanskje bør vi større grad se mot utlandet der kompetansen er høyere og lønnsforventningene lavere?

5) Vanskelige rammevilkår

Debatten om den økte «tollfrigrensen» viser hvor lite lite opptatt norske politikere er av arbeidsforholdene til nettbutikker som ønsker å satse i Norge. Utflagging til Sverige fremstår som et stadig mer aktuelt tema. Ole Gjems-Onstad som er professor i skatterett ved Handelshøyskolen BI og Universitetet i Oslo uttalte følgende i Dagens Næringsliv 20.10.14 om fordelene med å drive netthandel fra nettopp Sverige: «Det er allerede mange gode grunner for å etablere seg i Sverige fremfor Norge: Bedre skatteregler med betydelig lavere selskapsskatt, høyere avskrivninger, mer varelagernedskrivning, ingen formuesskatt og langt lavere lønninger.» I tillegg bør det nevnes at norske nettbutikker sliter med dårlige innkjøpsbetingelser (bl.a. på grunn av regler for parallellimport) og internasjonale fraktavtaler som skaper store problemer.

Her har norske politikere et stort ansvar, men også norske bedrifter må vurdere tøffe grep. Kanskje kan lageret flyttes til Sverige, IT-avdelingen flyttes til Øst-Europa og grafisk materiale produseres i India?

6) For få forbilder

Vi trenger flere suksesshistorier og ambisiøse ledere som kan vise vei og by på seg selv. Det finnes noen hederlige unntak som for eksempel Einar Øgrey Brandsdal og Karl Philip Lund (Netthandelen.no og Blivakker.no), Idar Vollvik (Ludo Store), Steinar J. Olsen (Stormberg), Even Aas-Eng (Venture Factory) og Eric Sandtrø (Fjellsport og Jollyroom), men vi trenger flere.

7) For mange siloer

Alt smelter sammen. Skillet mellom fysisk butikk og nett viskes ut, og mobiltelefonen får en stadig mer sentral rolle i kjøpsprosessen. For å lykkes er det helt essensielt med kunden i fokus og sømløshet mellom kanalene. For norske nettbutikker betyr dette mobiltilpassede nettsider, showrooms, utleveringssteder, popup-stores og kanskje også etablering av fysiske butikker, mens det for de fysiske butikkene betyr at man tilbyr nettbutikk, henting og retur i butikk, mobile kasser i butikken osv.

8) Manglende kunnskap om merkevarebygging

Det finnes en rekke nesten identiske nettbutikker i Norge. Forskjellen på elektronikkbutikker som Elkjøp, Komplett, Siba, Expert, Deal, NetOnNet, Lefdal etc er minimale. Tilsvarende er det i andre bransjer. Nettbutikkene blir så like, at det eneste som differensierer dem er pris. Pris er kun en hygienefaktor. Pris er og blir viktig, men det er viktig å gi kundene merverdi og skape unike konsepter. Aktører som har lykkes godt her er Netthandelen.no, Enklere Liv, Stormberg, One Piece, Kondomeriet og Get Inspired.

9) For lite fokus på logistikk

Flere og bedre leveringsalternativer omå på plass. Levering innen 1-2 dager er ikke lenger godt nok nå som stadig flere butikkjeder tilbyr utlevering i butikk samme dag. Mange av de store internasjonale aktørene tilbyr også så rask levering (og gjerne fri frakt), at leveringstiden fra utlandet ofte er like god som fra en norsk nettbutikk. I tillegg er håndtering av returer selvsagt også en utfordring.

10) For lite analyse og dårlig markedsføring

Ulempen med aggressiv bruk av pris og reklame er at man tiltrekker seg prisfokuserte kunder. Deres lojalitet er fraværende, noe som gjør at man hele tiden må jage etter nye kunder med nye lokketilbud og nye dyre reklamekampanjer. De som vinner er de som tenker relevant markedsføring tilpasset tydelige målgrupper og aller helst enkeltindivider. Sosiale medier, Adwords, RTB, remarketing, søkemotoroptimalisering og segmenterte nyhetsbrev er eksempler på dette. Helt essensielt er også analyse. Vi må analysere både kjøpsmønster, atferd på nettsiden og trafikkilder. Vi må vite – og ikke tro! Skuffende mange nettbutikker svikter innen både analyse og markedsføring. Et vesentlig problem er at mangel på dyktige folk gjør at mange nettbutikker blir veldig avhengig av eksterne markedsføringsbyråer av ymse kvalitet. Et annet problem er at utviklingen innen både markedsføring og analyse nå går så raskt og blir stadig mer teknisk, at det blir stadig vanskeligere å henge med.

11) For få inntektskilder

Marginene nærmer seg null i mange bransjer og lønnsomhet blir stadig vanskeligere. Det finnes flere løsninger på dette. Flere i elektronikkbransjen tilbyr nå tjenester som installering hjemme, henting av gamle produkter, klargjøring, oppgradering eller reparasjoner. Det finnes også andre typer løsninger. Sportsbutikker kan arrangere skikurs, klesbutikker kan tilby personlig stylist og kjøkkenbutikker kan arrangere kokke- eller vinsmakingskurs, for å nevne noe. Kanskje kan man også se på andre typer produkter til sin målgruppe enn de mest tradisjonelle og prispressede produktene. Lekmer.no selger ikke lenger bare leker, men også mamma- og barneblader i samarbeid med bladforlag. Den som vinner her er den som har tydelig definerte målgruppe, spør disse om hva de ønsker seg og raskt implementerer dette.

12) For dårlige tekniske løsninger

Norske forbrukere er best i verden på å ta i bruk ny teknologi, men det gjelder ikke norske nettbutikkeiere. Alle de tekniske utfordringene man ser på nett hadde aldri blitt godtatt om det var i en tradisjonell butikk! Nettbutikker som ikke er tilpasset mobile enheter, lang nedlastingstid, manglende personalisering og dårlige løsninger for betaling på nett er typiske problemer.

13) Lavt tempo

Jeg ser stadig vekk hvor lang tid norske nettbutikker bruker på å ta avgjørelser og innføre ny teknologi eller strategier. Norske nettbutikker er 3-5 år etter land som USA og Sverige, selv om vi stort sett har tilgang på samme teknologi og konkurrerer i samme marked. Husk at det er de raske som spiser de trege, ikke de store som spiser de små.

14) For dårlig produktinnhold

Ved å handle på nett mister forbrukerne muligheten til å ta og føle på produktene. Gode produktbilder, video, utfyllende produktinformasjon, lenker til tester, kundeanmeldelser og produktsøk er helt sentralt. Likevel opplever jeg at mange nettbutikker, også de store og ressurssterke, tar svært lett på dette.

15) Mangel på kapital

Mens de store internasjonale nettbutikker har eiere som fortløpende spytter penger inn i sine nettbutikker for at de skal vokse raskt, driver norske nettbutikker etter helt andre prinsipper. Dels skyldes dette nok norsk nøysomhet og et ønske om å bygge «sten for sten», men det skyldes også mangel på på kapital og interesse fra investorer. Det er et paradoks at det norskdominerte investeringsselskapet Verdane Capital stadig investerer i svenske nettbutikker og ikke norske. Med flere norske suksesser kan det dette endre seg.

16) Mangel på universell utforming

Universell utforming kan for eksempel være trappefri adkomst til, personlig service som et tillegg til selvbetjening eller teksting av filmer. Reglene gjelder også nettbutikker. Det beregnes at i underkant av 20 prosent av Norges befolkning har en eller annen form for nedsatt funksjonsevne. Å tilpasse selvbetjeningsløsninger til alle disse menneskene har åpenbare fordeler for kunder, nettbutikker og samfunnet. Det nye kravet om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i paragraf 14 i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl), kan oppleves som en byråkratisk løsning for norske nettgründere, men med enkle grep blir nettbutikken langt enklere å bruke for kundene. Med strenge norske lover er det også lov å håpe at kunder utenfor Norges grenser vil ty til norske nettbutikker når de skal handle.

17) Useriøse nettbutikker

Det finnes fortsatt mange useriøse nettbutikker, også i Norge, men verken myndigheter eller leverandører synes å være sitt ansvar bevisst.

18) Valutasvingninger

Importbedrifter som kjøper varer i utenlandsk valuta får problemer når den utenlandske valutaen stiger i verdi mot den norske kronen. Store bedrifter har ofte sikret seg mot valuta­svingninger, og er dermed mindre utsatt, mens små og mellomstore bedrifter ikke har de samme ressursene og får store utslag når kronen svekkes mot for eksempel euro eller dollar. Når kronekursen svekkes slik den har gjort denne høsten, er det godt nytt for bedrifter som produserer i Norge og sender varene ut av landet. Typisk bransjer er fiske, olje, møbler og den delen av reiselivsbransjen som tar imot turister i Norge. De som derimot får problemer er detaljhandelen (både grossister og butikkleddet) og den delen av reiselivsbransjen som sender turister ut av Norge.

19) Uærlig kunder

Vi snakker ofte om useriøse nettbutikker, men det finnes dessverre også altfor mange kunder der ute som bevisst eller ubevisst unnlater å betale for det de handler på nett.

20) Lite fokus på egne merkevarer

I stedet for å bare selge prispressede merkevarer bør norske nettbutikker i større grad utvikle “private labels” eller “egne merkevarer”. Netthandelen.no, Jernia og Milrab.no er eksempler på aktører som har lykkes med å utvikle populære merkevarer som er av minst like god kvalitet som de kjente merkevarene kan tilby.

Dette var en kort oppsummering av det jeg mener er de største utfordringene for norsk ehandel. Hva mener du?

The post 20 utfordringer for norsk ehandel appeared first on eHandelsforum.

Det er mange som har etterlyst en mer offensivt norsk ehandelsmiljø enn det vi har sett frem til nå. Nå tør vi hevde at mye er i ferd med å endre seg.

For det første får vi eHandelsforum som vil lage både en stor konferanse med internasjonale stjerner på scenen, frokostseminarer med nordiske eksperter og et kursopplegg som skal løfte de grunnleggende ferdighetene hos norske ehandlere opp på et høyt nivå.

For det andre har den uavhengige nettsiden Netthandel.no fått et solid fotfeste på det norske markedet med intervjuer og betraktninger med relevans for både små og store detaljhandlere.

For det tredje så har Distansehandel Norge og Virke slått sine kloke hoder sammen og dannet Virke eHandel med virkning fra nyttår. Vi gleder oss til å følge dem i 2015.

The post Nå samles endelig norsk ehandel! appeared first on eHandelsforum.

Norsk ehandel er i kraftig vekst og det er fristende å lene seg tilbake og glede seg over fremgangen. Vekst er bra, men den som skal bli bedre må hele tiden se etter forbedringspunkter.

Manglende lønnsomhet

Prisene på nett er ofte lavere enn i de fysiske butikkene, og i tillegg tilbyr man ofte fri frakt, X antall dagers fri returrett, garantert fornøyd-garantier etc. Flott for kundene, men kanskje ikke like bra for lønnsomheten?

Lav konverteringsrate

Andelen som faktisk kjøper noe i en fysisk butikk, er gjerne 40-60%, mens vi på nett ofte har en konverteringsrate på 1-5%. Forbedringer av checkout-prosessen og andre former for optimalisering er ikke enkelt, men har vi råd til å la være?

Krevende returløsninger

Å handle på nett er enkelt, men om man angrer eller noe er galt med varen, er det ikke alltid like enkelt å returnere varen. Hvor lenge kan nettbutikkene leve med dårlige returløsninger?

Dårlige leveranser

Når man handler på nett ønsker man at varen kommer hel frem, til rett tid og at man får nøyaktig det man har bestilt. Ikke alltid går det slik.

Kundeservice i kontortiden

Kundene kan handle 24/7, men vi som selger varene er ofte kun tilgjengelig på hverdager – på dagtid.

Utenlandske konkurrenter

Store utenlandske nettbutikker ekspanderer raskt og flere av dem har allerede en rekke nordmenn på kundelisten på grunn av sine lave priser og store produktutvalg. Hva skjer den dagen de virkelig satser i Norge, er det få som orker å tenke på.

The post Ehandelsproblemene vi helst vil glemme appeared first on eHandelsforum.