Mange omtaler Sverige som «navet i den nordiske ehandelen», mens Norge omtales som ”Nordens gullgruve for e-handlere”. Med god grunn.
At Norge taper mye omsetning til våre naboland gjennom tradisjonell grensehandel, er viden kjent. Nordmenn handlet for 14 milliarder kroner på dagsturer til utlandet i firekvartalsperioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Det meste av omsetningen havnet i svenske butikker. Særlig mat, tobakk og drikke er det som får nordmenn til å ta en svipptur over grensen.
På nett er det nå i ferd med å utvikle seg en tilsvarende og svært omfattende ehandel. Totalt handlet norske netthandlere for 4,64 milliarder norske kroner fra utlandet i 2013, viser tall fra PostNord.
Blant nordmenn var britiske og amerikanske nettbutikker mest populære. Hele 48 prosent av de spurte oppgav å ha handlet fra disse landene. På de neste plassene kom Kina og Sverige (24 prosent), Danmark (15 prosent) og Tyskland (14 prosent). Her må man dog huske at definisjonen på «utenlandsk nettbutikk» i denne sammenhengen er nettbutikker som respondentene selv opplever som utenlandske (jeg kommer tilbake til dette). I samme undersøkelse ble våre naboer spurt om de handlet i Norge. Det var kun 3 prosent av svenskene og danskene, samt 2 prosent av finnene som gjorde dette. Handelslekkasjen til våre nordiske naboland og da særlig Sverige, er altså stor.
Hovedorganisasjonen Virke har tidligere publisert en liste over Norges mest populære nettbutikker. Klar markedsleder er norskeide Komplett.no. Deretter følger eBay, Apple, CDON, Zalando, Amazon, Elkjøp, Netthandelen.no, H&M og Ellos. I tillegg til Komplett.no er det kun Netthandelen.no som har norske eiere.
eBay, Amazon og Apple er amerikanske, Zalando er tyske, Elkjøp er britiske og CDON, H&M og Ellos er svenske. At amerikanerne med sine enorme nettbutikker har en viss dominans er velkjent, men vi snakker for lite om det faktum at en tredjedel av de viktigste nettbutikkene i Norge er svenske. Svært mange svenske nettbutikker satser i Norge. Antakelig hadde det vært enda flere om det ikke hadde vært for at Norge ikke er med i EU, noe som gjør en norsk satsing mer krevende, særlig for mindre selskaper.
Jeg intervjuet tidligere i år den kunnskapsrike netthandleren Simon Saneback fra Stylepit til Netthandel.no om hva som gjør det norske markedet så attraktivt. Det han svarte beskriver godt situasjonen:
– I Norge finner man et marked med mindre konkurranse og mange kjøpesterke konsumenter som gjerne handler fra utenlandske nettsider og betaler på forskudd med kort eller med faktura. De norske konsumentene er dessuten vant til å handle på nett, godtar lengre leveringstider, har høye snittordreverdier og lav returandel sammenliknet med resten av Europa.
Som nevnt handlet nordmenn for 4,64 milliarder norske kroner fra utlandet i 2013 med amerikanske og britiske nettbutikker som de mest populære. Det er imidlertid en stor svakhet i tallene, og det er at respondentene må svare på hvor de har handlet. Mens amerikanske og britiske nettbutikker ikke tilpasser seg det norske markedet, er svenskene svært dyktige på dette. Svenske nettbutikker har alle en kundekommunikasjon som gjør det vanskelig å merke at de ikke er norske. Se for eksempel på NetOnNet.no, Dustin.no, CDON.no, Nelly.no, Bubbleroom.no, Byttdekk.no, Coolstuff.no, Lekmer.no, Gymgrossisten.no, Footway.no, Brandos.no, Ellos.no, ClasOhlson.no, HM.com, Siba.no, Animail.no og Kicks.no. De nevnte aktørene selger trolig varer til Norge for flere milliarder kroner. I tillegg finnes det en rekke andre aktører som burde vært nevnt.
Når rett skal være rett, så finnes det flere norskeide nettbutikker som gjør det bra i Sverige, inkludert Komplett.se, Webhallen.se, Stormberg.com, Jollyroom.se, XXL.se, Vitaelab.se og VNP.se, men listen er altfor kort. I tillegg er det flere svenske selskaper som har helt eller delvis norske eiere. Investeringsselskaper som Verdane Capital og FSN Capital har begge stor norsk dominans på eiersiden, og de eier igjen hele eller deler av mange svenske nettbutikker.
Vi snakker ofte om nordmenns kjøp på nett fra USA, Storbritannia og Kina, og «harryturer» til Sverige. Kanskje bør vi snakke mer om nordmenns handleturer i svenske butikker fra sofakroken også?